La bibliothèque numérique kurde (BNK)
Retour au resultats
Imprimer cette page

Kurdisk-Dansk Ordbog


Auteur :
Éditeur : Gyldendals Date & Lieu : 1994, Copenhagen
Préface : Pages : 336
Traduction : ISBN : 87-00-12924-0
Langue : Danois, KurdeFormat : 130x210 mm
Code FIKP : Liv. Kur. Dan. Zil. Kur. N° 2427Thème : Dictionnaires

Présentation
Table des Matières Introduction Identité PDF
Kurdisk-Dansk Ordbog

Kurdisk-Dansk Ordbog

Mesut Zîlan

Gyldendals

Ev ferheng berî her tiştî ji bo pêdawîstîya kurdên li Danîmarkayê, ji bo kurdên penaber û mihacir, ku di fêrbûna danîmarkî de, di xwendin û jîyana xwe ya rojane ya li Danîmarkayê de pêwîstî bi alîkarîyê dibînin, hatîye amadekirin. Nêzîkî 22.000 peyvên sereke û sazkirina hevokan, bi hêvîya bersîvdayîna hewcehîyên vê komê hatine hilbijartin. Lê belê divê ev ji alî danîmarkîyên ku pêwîstî bi fêrbûna kurdî dibînin ve jî, bikare bête bikaranîn.
Ez spasîyên xwe pêşkêşî Bîlal Gerger û Jorgen G. Rasmussen dikim, ji bo alîkarîya wan ya di hilbijartina peyvan û wergerandina wan de. Bîlal Gerger di hilbijartina peyvên sereke de û Jorgen G. Ras-mussen jî di wergerandina tîpên A-D de alîkarîya min kirin. Reşo Zîlan wek kontrolker ...



Ji bo bibîranîna sê zilam û. sê zimanan

Celadet Bedirxan
Tewfiq Wehbî
Mamoste Hejar

FORORD

Denne ordbog henvender sig fnrst og fremmest til kurdere i Danmark, dvs. de efterhanden mange kur-diske indvandrere og flygtninge, som har brug for en stntte i danskundervisningen og i deres videre uddannelsesforlob og tilvaerelse i Danmark. Ordbo-gens henved 22.000 opslagsord er udvalgt og prae-senteret saledes, at denne brugergruppes behov imndekommes. Men ordbogen skulle ogsa gerne kunne bruges af danskere, som onsker at tilegne sig det kurdiske sprog.

Jeg skylder Bîlal Gerger og Jorgen G. Rasmussen tak for deres hjselp ved det indledende arbejde med udvselgelse af ordmateriale og oversaettelse. Bîlal Gerger deltog i den forste udveelgelse af opslagsord og Jorgen G. Rasmussen hjalp mig med den forste redaktion af bogstaverne A-D. Reşo Zîlan har som konsulent omhyggeligt kontrolleret bogstaverne A-K og desuden leest korrektur pa den ovrige ord-bog. Men den endelige redaktion af opslagsordene og deres danske overseettelse er alene mit ansvar og kun jeg kan gares ansvarlig for mulige fejl og mang-ler. Jeg retter desuden en tak til Martine Petrod, der indtastede bogstaverne T-Z, samt de mange kur-dere, som i tidens lob har besvaret spnrgsmal og taget stilling til de mere praecise og nuancerede betydninger af en lang rsekke ord. Sidst men ikke mindst vil jeg ogsa gerne takke min kone. Uden hende kunne jeg umuligt have fuldfart dette ar-bejde.

Kobenhavn, marts 1994, Mesut Zîlan

Pêşgotin

Ev ferheng berî her tiştî ji bo pêdawîstîya kurdên li Danîmarkayê, ji bo kurdên penaber û mihacir, ku di fêrbûna danîmarkî de, di xwendin û jîyana xwe ya rojane ya li Danîmarkayê de pêwîstî bi alîkarîyê dibînin, hatîye amadekirin. Nêzîkî 22.000 peyvên sereke û sazkirina hevokan, bi hêvîya bersîvdayîna hewcehîyên vê komê hatine hilbijartin. Lê belê divê ev ji alî danîmarkîyên ku pêwîstî bi fêrbûna kurdî dibînin ve jî, bikare bête bikaranîn.

Ez spasîyên xwe pêşkêşî Bîlal Gerger û Jorgen G. Rasmussen dikim, ji bo alîkarîya wan ya di hilbijartina peyvan û wergerandina wan de. Bîlal Gerger di hilbijartina peyvên sereke de û Jorgen G. Ras-mussen jî di wergerandina tîpên A-D de alîkarîya min kirin. Reşo Zîlan wek kontrolker tîpên A-K hûr kontrol kir û ji wê bi şûnde jî li ser rastnivîsandinê hûr bû. Lê redaktekirina peyvan û bergindên wan yên bi danîmarkî bi tenê berpirsîyarîya min e û lema jî ji her şaşî û kêmasîyekê ku hebe, bi tenê ez perpirsîyarim. Ez spasîyên xwe pêşkêşî Martine Pe-trod, ku tîpên T-Z derbasî kompîtorê kir û temamî hevalên kurd dikim ku ji bo zelalkirina hin peyvan alîkarîya min kirin. Di dawîyê de dixwazim spa-sîyên xwe pêşkêşî malîya xwe jî bikim. Bê alîkarîya wê min dê nikarîbûya vî karî bibim serî.

Kopenhag, adar 1994, Mesut Zîlanµ

Indledning

Kurdisk er et indoeuropaeisk sprog i den iranske sproggruppe. Det bestar af iire dialekter, hvoraf kur-mancî (nordkurdisk) er den mest udbredte. Kur-mancî tales af kurdere i de nordlige dele af Kur-distan i Tyrkiet, Syrien, Iran, Irak og kurderne i Kaukasien, men flertallet af kurmancî-talende be-finder sig i den tyrkiske del af Kurdistan. De andre dialekter er hhv. soranî (sydkurdisk), som tales i de sydlige dele af Kurdistan, dumilî (zazakî), der tales i visse omrader af den tyrkiske del af Kurdistan, og goranî, som naesten ikke findes mere.

Kurdernes opsplitning pa flere nationalstater har ikke blot vanske'iggjort deres selvstaendighedsbe-straebelser, men har sammen med den almindelige undertrykkelse af kurderne og deres sprog bevirket, at der ikke findes nogen egentlig retskrivning for kurmancî og heller ikke noget, man kunne kalde rigs-kurmancî, som alle kurmancî-talende kender og vedkender sig. I stedet finder vi mange regionale udgaver af sproget. Det betyder, at det, der for ên kurder er standard, er for en anden en lokal form. Heraf folger, at der i denne ordbog vil vaere opslags-ord, som er ukendte for nogle, medens andre har kendt og brugt dem i arevis. Da der som sagt endnu ikke findes nogen almindeligt accepteret ortografi, har jeg sogt at kompensere for dette ved hyppigt at angive alternative stavemader og ved at henvise til det opslagsord, som efter min opfattelse repraesen-terer den almindeligste stavemade.
Der er ogsa vek-slende praksis hvad angar behandlingen af isaer praefikser og stammer.
Ogsa her har jeg mattet skonne, hvad der kunne siges at vaere den alminde-ligst forekommende skrivemade. Verbalfraser, der er dannet ud fra et givet opslagsord, optraeder som adskilte ord i artiklen, mens verbalfraser, der kan sammenskrives, opfores som selvstaendige opslag.

Denne ordbog behandler kurmancî, men soranî-former, som er optaget i kurmancî, angives ogsa. Laneord fra bl.a. arabisk og tyrkisk er medtaget i det omfang de er blevet integreret i sproget.
Antallet af usammensatte verber i kurdisk er for-holdvis beskedent, men til gengaeld findes der mange sammensatte verber og verbalfraser. Da det ofte er vanskeligt at gennemskue, hvorledes de skal oversaettes, har jeg i ordbogen anfort opslagsordets hyppigst forekommende frasedannelser. Desuden er verberne i kurmancî enten transitive eller in-transitive. Da dette har betydning for, hvilke per-sonlige pronomener der anvendes i datid, er ver-berne i ordbogen markerede med vt. (transitiv) og vi. (intransitiv) og bojet efter forste person singu-laris i nutid og i datid.

Pa kurdisk er graensen mellem ordklasserne un-dertiden mere flydende end pa dansk. Fx kan nae-sten alle ord der beskriver en funktion eller en egenskab, fungere bade som substantiver og som adjektiver. (Fx mêrxas 1. adj. modig, tapper; 2. m. helt).
Ordbogsartiklerne er struktureret pa folgende made: Opslagsord saettes med fed skrift, og alle re-daktionelle kommentarer skrives med kursiv. Fra-sedannelser anfores i artiklen under det pagael-dende opslagsord, medens sammenskrivninger bringes som saerskilte opslag. Faste vendinger an-fores til sidst i artiklen og er markeret med □. Homo-grafer uden semantisk slaegtskab anfores som selv-staendige opslagsord med haevet efterstillet notetal (fx çil’ m. fyrre; çil2 adj. begaerlig, grisk) medens semantisk beslaegtede homografer anfores under samme opslagsord, men adskilles med arabertal (fx gundî 1. m. bonde; 2. adj. uvidende). I ordbogsartik-len erstattes opslagsordet af en tilde (~). Optraeder opslagsordet sammen med en endelse, markeres det med en streg (-). Nar der i en artikel optraeder 3 punkter (...) betyder det at der kan indsaettes et hvilket som helst stedord. Dansksidens oversaettel-sesforslag adskilles med semikolon, nar der fore-ligger markante betydningsforskelle.

Destpêk

Kurdî, zimanekî hîndoewropî, ji grûba zimanên îranî ye û ji çar zaravayan pêk têt, ku kurmancî ji van yê herî mezin e. Kurmancî ji alî kurdên li ba-kûrên Kurdistanê, li Turkîyeyê, Sûrîyeyê, Iranê, Iraqê û Kafkasyayê ve tête axaftin, lê piranîya kur-mancîaxêvan li bakûrê Kurdistanê (Kurdistana Tur-kîyeyê) ne. Zaravayên din bi dor Soranî; li başûrên Kurdistanê, Dumilî (Zazakî) li hin herêmên bakûrê Kurdistanê têne axaftin û Goranî, mixabin ku li ber windabûnê ye.

Dabeşbûyîna Kurdistanê bi ser gelek dewletên cihê cihê de ne bi tenê têkoşîna rizgarîya Kurdi-stanê dijwartir kirîye, lê belê li gel tadeyeke bi giştî li ser gelê kurd û zimanê kurdî, bûye hoy ku îro awayekî rastnivîsandineke kurdî ya bi temamî jî nîne, ku mirov bikare jê re bibêje kurdîya petî, ku her kurmancîaxêvek nasdike û lê xwedî derdikeve. Li cîhê vê, em di kurdî de rastî gelek devokên her-êmî tên û her devokek ku ji bo kurdekî standart (giştî) be, ji bo kurdeke din formeke herêmî ye. Ji ber vê yekê jî mirov dê di vê ferhengê de rastî peyvina bê, ku ji alî hin kurdan ve nayêne nas kirin, lê ji alî hinekan ve têne nas kirin û bi salan e têne bikaranîn. Wek ku li jorê jî hate gotin, ji ber ku ta niha jî tunebûna awayekî rastnivîsandineke bi giştî û pejirandî, min hewl da ku vê pirsê bi awayên nivîsandinên têvel ku salixê peyveke sereke dide, ku bi ya min awayê herî gelemper yê rastnivîsan-dinê ye, çareser bikim. Heçî rastnivîsandina bi tay-betî pêşko û paşkoyan e, di vî warî de jî sergêjîyek heye. Li vir jî ez dîsa naçar mam ku awayeke rast-nivîsandinê yê ku bi ya min awayê herî bi giştî ye hilbijêrim. Heçî termin, ku her tim bi peyveke se-reke ve têne bikaranîn, ew di nav perçeya wê peyva sereke de hatine nivîsandin ku pê ve têne bikara-nîn, lê peyvên hevedudariî ku dikarin serbixwe û bi hev ve bêne nivîsandin, wek peyvên sereke hatine danîn.

Ev ferheng bi kurmancî ye, lê formên ku ji soranî hatine wergirtin jî, hatine nivîsandin. Heçî peyvên ku ji erebî û tirkî hatine bi qerz kirin û di kurdî de helyabin, ew pev jî hatine nivîsandin.
Di kurdî de hejmara lêkerin sade kêm in, lê heçî lêkerên hevedudanî û jêzayî ne, ew gelek in. Ji ber ku piranîya caran jihevderxistina maneyên wan di-kare zehmet be, min di ferhengê de termên ku her tim bi peyva sereke ve têne bikaranîn, danî ne. Ji xeynî vê jî di kurdî de lêker an gerandî, an jî ne-gerandî ne. Ji ber ku di dema borî de bikaranîna kîjan pronavan girêdayê vê ne, di ferhengê de li pêşîya lêkeran vt. ji bo lêkera gerandî û vi. jî ji bo lêkera negerandî hatîye danîn û lêker li gor kesê yekem di dema niha û borî de hatine tewandin.

Di kurdî de sînorên navbera perçeyên axaftinê, bi gor danîmarkî gelek tevlihevtir e. Bo nimûne hema bigire her peyveke ku ji kar an cewherekî salix bide, dikare him wek navdêr û him jî wek rengdêr bête bikaranîn. (Bn mêrxas 1. adj. modig, tapper; 2. m. helt).

Di ferhengê de perçeyên axaftinê, bi vî awayî hatine sazkirin: Peyva sereke bi nivîsa reş û şilove-kirinên redaksîyonî bi nivîsa îtalîk tête nivîsandin. Termên jêzayî di nav perçeya peyva sereke de û peyvên hevedudanî ku bi hev re têne nivîsandin, wek peyvên sereke têne danîn. Biwêj (îdyom), di dawîya perçeyê de bi nîşana □ hatîye danîn. Hev-dengên ku maneyên wan ji hev dûr bin wek peyvên serbixwe têne nivîsandin û bi hejmareyên hûrik, bi dawîya peyvê ve, ji hev têne veqetandin (Bn çil1 m. fyrre; çil2 adj. begaerlig, grisk), heçî hevdengên nê-zîkî hev in ew di nav perçeya peyva sereke de têne danîn û bi hejmareyên bi nivîsa reş ji hev têne veqetandin (Bn gundî 1. m. bonde; 2. adj. uvi-dende). Di nav perçeya peyvê de di cîhê peyva sereke de nîşana (~) tête danîn. Heke bi peyva se-reke ve paşpirtikek bête bikaranîn, ew bi nîşana (-) tête danîn. Ku di perçeyekê de 3 niqte (...) hatibîn danîn, eve tête wê maneyê ku ji pêş niqtayan ve her bernavek dikare bête danîn. Heke di maneya ber-gindên danîmarkî de cihêtîyên berbiçav hebin, ew bi niqtebêhnokan ji hev hatine veqetandin.

....

 




Fondation-Institut kurde de Paris © 2022
BIBLIOTHEQUE
Informations pratiques
Informations légales
PROJET
Historique
Partenaires
LISTE
Thèmes
Auteurs
Éditeurs
Langues
Revues